«Vill fest»- om ville matressurser, bærekraft og livsmestring

I alle tider har høsting vært en viktig del av hverdagen for mange. Det å ha kunnskaper om å kunne høste sin egen mat har vært avgjørende for mennesker i flere generasjoner. Mat er et primærbehov, og i Norge har vi i dag ingen problemer med å dekke dette behovet. De fleste kjøper mat i butikken, og trenger derfor ikke kunnskaper om å høste egen mat for å overleve.

Forfatter: Hanne Mette Kristiansen Vindvik

Stilling: Seniorrådgiver i Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager
Hanne er utdannet barnehagelærer og har jobbet i forskjellige barnehager siden 1995. Hun har erfaring som assistent, barnehagelærer, pedagogisk leder og styrer.

Gi barna ferdigheter om høsting

Dette er likevel en viktig kunnskap, og en kultur som ikke bør gå tapt. I barnehagen har vi mange muligheter til å videreformidle slik kunnskap, og gi erfaringer om høsting til de oppvoksende generasjoner. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier at barnehagen skal bidra til å gi barn innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid. Dette kan gjøres gjennom ulike aktiviteter og vinklinger, og med ulike mål. Vaner og handlingsmønster tar form allerede fra tidlig alder står det i Rammeplanen. Ved å gi barn ferdigheter om høsting, kan de ha stor nytte av denne kompetansen senere i livet.

– Visste du for eksempel at de nyutsprungede bladene fra planten geitrams kan brukes til å gi gode og leskende drikker?

Våren og forsommeren er ei tid hvor naturen eksploderer i et mangfold av vekster som kan benyttes til matproduksjon av forskjellig slag. Derfor passer det perfekt å ha tema om ville matressurser på denne tiden! Visste du for eksempel at geitrams kan brukes til å lage både mat og drikke? Blad og unge skuddspisser kan spises. De kan brukes rå i salater eller kokes som en grønnsak. Helt nye skudd kan kokes og brukes som aspargeserstatning. Bladene er rike på A- og C-vitamin, men blir fort beske, så de må brukes til mat bare når de er unge. De vakre blomstene er fine å lage saft av, og safta får en helt nydelig og skarp farge. Visste du at nye, knuste granskudd kan være en frisk og næringsrik ingrediens i brød? Eller at brennesle om våren er en verdifull matplante som har et rikt innhold av A- vitamin og C-vitamin, jern, silisium og kalium, og tre ganger høyere proteininnhold enn kål? Dette er eksempler på hva lokale og naturlige matressurser kan by på, mens man venter på at det som dyrkes skal gro.
Lista over spiselige ville planter i naturen er lang; løvetann, skvallerkål, geitrams, mjødurt og bregnen strutsevinge for å nevne noen.

– Ville matressurser er dessuten et bærekraftig alternativ. Det er gratis å sanke og ofte lett tilgjengelig. Det er gode og naturlige råvarer uten tilsetningsstoffer. Dessuten er det svært kortreist mat.

Både barn og voksne kan oppleve en større forståelse, glede, spenning, fellesskap og tilhørighet til naturen når man jobber med tema ville matressurser fra naturen. Slik kan vi oppleve naturens mangfold i nærmiljøet på en god måte. Dette kan også føre til økt lokal identitet fordi man vil bli bedre kjent med nærområdet. Ville matressurser er dessuten et bærekraftig alternativ. Det er gratis å sanke, ofte lett tilgjengelig og er gode og naturlige råvarer uten tilsetningsstoffer. Dessuten er det svært kortreist mat.

Holdningsskapende aktivitet for barna

Når barna høster vill mat ute i naturen får de bevege seg på variert og ujevnt underlag. Omgivelsene utforskes og gir grunnlag for rike opplevelser. Naturmiljøet gir blant annet god sansemotorisk stimulering og erfaring, og barna vil ofte ta initiativ til kroppslig lek. Kroppslig lek i naturen gir barna gode mestringsmuligheter. Flere studier har også vist at variert lek og aktivitet i et naturmiljø stimulerer til læring, skapende aktivitet og gir god helse.*

Ved å jobbe med tema om ville matressurser vil du kunne påvirke barns (og voksnes) holdninger til mat, naturen, miljøet og til hverandre. Kanskje du gjennom bruk av ville matressurser også kan så et frø om entreprenørskap hos barna?
Dette temaet er vi også innom på våre Naturpilotkurs som vi skal ha flere av til høsten.

Finn fram litteratur om ville matressurser på bibliotek, bokhandel eller på nett. Bli inspirert til aktiviteter som er bærekraftig, gir økt livsmestring og muligheter for en kulinarisk opplevelse! Hva med å servere kortreist selvlaget mat til sommerfesten i barnehagen? Granskuddbrød med brenneslepesto og geitramsdrikke for eksempel – kortreist, ekte, bærekraftig og stor grad av livsmestring!
God tur og godt måltid 

*Wilhelmsen; Mat og måltidsaktivieteter i barnehagen. Universitetsforlaget 2017

Oppskrift på geitramssaft

Geitrams

Gå på tur i nærområdet der du finner geitramsplaner. Disse opptrer ofte i store mengder der de vokser. Napp blomstene av stilkene og samle i ei rein bøtte eller bærenett.

Til 2 liter saftkonsentrat:
300 g geitramsblomster
ca 10-11 dl sukker (kan varieres ut fra hvor søt man vi ha den)
2-3 saftige sitroner i skiver
2 liter vann

Kok opp 2 liter vann med sukker og sitronskiver. Rør til sukkeret er løst opp. Ha blomstene i en bolle og hell vannet med sitronene over blomstene. Sett blandingen med lokk i kjøleskap i ca 3-5 dager.

Sil blandingen gjennom et helt reint kjøkkenklede eller saftklede. Hell over på flasker som tåler å fryses. Blandingen holder ca ei uke i kjøleskap. Kan med fordel fryses slik at man får «fersk» saft når man skal bruke den.

Oppskrift på granskuddbrød

Granskudd
Ta med grov pinnebrøddeig på tur.
Plukk unge lysegrønne skudd fra gran i mai når grantrær spirer. (I nord er det ca i slutten av mai – sjekk din landsdel). Legg skuddene mellom bakepapir og la barna knuse skuddene med en håndstor stein. Elt de knuste granskuddene inn i grov pinnebrøddeig og steik på bål eller grill.