– Viktige funn som vi kan ta rett inn i barnehagen og utdanningen

– GoBaN gir oss en flott mulighet til å reflektere over egen praksis, og vi kan se frem til nye funn fra studien i mange år fremover. Resultatene vi har fått presentert kommer vi til å bruke i utviklingen av vårt kompetansetilbud.

Det sier direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager (NKFB), May Liss Tobiassen. Hun har selv bidratt med å samle inn data til deler av studien og er opptatt av at det må forskes mer bredt på barnehager.

– All forskning gjør at vi forstår vår egen hverdag bedre. Kvalitativ forskning er bra, men større bredde på forskningen ute i barnehagene, som dette prosjektet, er også veldig viktig. Gjennom GoBaN-prosjektet får vi mye nyttig informasjon som er viktig å ta med ut i barnehagene, men også inn i blant annet barnehagelærerutdanningen. Resultatene gir oss gode pekepinner på hvordan vi kan gå videre, men nå trenger vi også å gå mer i dybden på de enkelte funnene, sier Tobiassen.

Største forskningsprosjektet

Forskerne bak prosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN) har fulgt over 1200 barn i årene 2013 – 2018 i 90 forskjellige barnehager, og dette har til nå vært Norges største forskningsprosjekt innenfor barnehagefeltet.

Forskerne har sett på hva som kjennetegner barnehager som er bra for barns trivsel og utvikling, og hvor gode barnehagene er i Norge. Hovedfunnene som ble presentert på GoBaN-konferansen i Oslo denne uken viser blant annet at:

  • Det er stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager
  • Gode barnehager har høy voksen-barn-tetthet og tilstedeværende pedagoger
  • Mindre gode barnehager kan bli bedre på hygiene, sikkerhet, tilgang til materiell/leker og samspill og språk.

Hun mener prosjektet har avdekket mange andre oppsiktsvekkende resultater. Som at barnehagene er for lite flinke til å legge til rette for et godt realfagstilbud.

– Vi har ikke tilpasset materiell til å dekke opp et godt realfagstilbud. Det er noe barnehagene må se nærmere på og noe vi i kunnskapssenteret også kommer til å jobbe for å legge til rette for god kompetansehevning.

May Liss Tobiassen tror dårlig hygiene og sikkerhet ikke handler så mye om manglende kompetanse, men om å få de gode rutinene på plass.

– De aller fleste barnehagene kjenner godt til hygienetiltakene og er gode på HMS. Men de har kanskje ikke like gode rutiner i hverdagen for å følge disse opp.

Videre trekker Tobiassen frem at det er bra forskerne har sett nærmere på lek og aktiviteter i barnehagen – på hva som fungerer godt og hva som ikke fungerer like bra.

– Jeg håper resultatene fra studiene kan føre til at vi får en mer nyansert diskusjon rundt både frilek og tilrettelagte aktiviteter. I dag dreier debatten seg enten det ene eller det andre alternativet. Vi må heller se på hva som er bra med både frilek og tilrettelagt aktivitet og løfte frem de positive sidene.
Kunnskap ut i barnehagene

May Liss Tobiassen håper det settes av midler til flere forskningsprosjekter innenfor barnehagefeltet.

– Det er gjennom studier som GoBaN at vi får satt innholdet i barnehagen på dagsorden. Vi trenger derfor flere slike store prosjekter i fremtiden. Da får vi også de gode debattene, ikke minst om kvalitet i barnehagen, påpeker NKFB-direktøren og lover at funnene fra Norges største forskningsprosjekt på barnehager skal vies mye plass i arbeider med å utvikle kompetansetilbudet i Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager.

– Vi skal holde oss oppdatert på all forskingen og videreformidle resultatene fra disse studiene ut i barnehagen. Vi kommer til å utvikle flere nye kurs basert på den kunnskapen vi nå sitter på, sier Tobiassen og nevner blant annet et kurs om lekemiljø som nå er under utvikling.