Møt en forsker: Rasmus Kleppe

Rasmus Kleppe
Stipendiat
Barnehagestiftelsen Kanvas og OsloMet – storbyuniversitetet

E-post: rask@oslomet.no

Hva forsker du på?

– Jeg forsker på metodikk for egenvurdering og -utvikling i barnehagen sammen med forsker Elisabeth Bjørnestad. Vi bruker to observasjonsverktøy som ble brukt i GoBaN. Det ene er laget for barnehagegrupper med barn opp til 3 år og kalles «ITERS-R» (Infant/Toddler Environment Rating Scale – Revised edition) og den andre er for barnehagegrupper med barn over 3 år og kalles «ECERS-R» (Early Childhood Environment Rating Scale – Revised edition). Disse verktøyene ble opprinnelig utviklet i USA på 1980-tallet for styrke kvaliteten i et ganske underutviklet barnehagefelt. Siden har de blitt videreutviklet, utbredt og anerkjent over hele verden. Dette prosjektet handler blant annet om å forstå hvordan norske barnehageansatte forstår egen kvalitet i relasjon til disse verktøyene og hvordan verktøyene eventuelt kan brukes.

Hvorfor er det viktig å forske på akkurat dette tema?

Først og fremst er det et krav i rammeplanen at «Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. […] Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehage- loven og rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Fra tidligere studier vet vi at norske barnehager har forbedringspotensial når det gjelder systematisk vurderingsarbeid. Et tydelig uttrykk for dette er at kvaliteten i norske barnehager varierer for mye, både når man har sett på strukturelle kvalitetsfaktorer (Gulbrandsen & Eliassen, 2013) og barns utbytte (Zachrisson, Moser, Nærde, & Dearing, 2014). Stor variasjon i den generelle kvaliteten ble dokumentert også i GoBaN-studien (Bjørnestad, 2019; Bjørnestad & Os, 2018). Det er derfor viktig å utvikle god og tilpasset egenvurderingsmetodikk for norske barnehager, men dette må skje i nær forståelse med praksis slik vi gjør i dette prosjektet.

Hvilke implikasjoner vil din forskning ha/kunne ha for praksis?

Forskningen vil kunne bidra til at denne typen metodikk blir mulig å bruke i norske barnehager. Barnehagelæreren bør ha et mangfold av metoder til vurderingsarbeidet og metodikken vi har prøvd i dette prosjektet kan bli én av dem. Hvis barnehagene blir i stand til å vurdere sin egen kvalitet, vil de få et reelt utgangspunkt å forbedre seg fra. På sikt vil dette kunne bidra til jevnere, høyere kvalitet i norske barnehager.

Litteratur

Bjørnestad, E. (2019). GoBaN – Hovedresultater. Paper presented at the GoBaN – Sluttkonferanse, 14.-15. januar, Oslo.
Bjørnestad, E., & Os, E. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal, 26(1), 111-127. doi: http://dx.doi.org/10.1080/1350293X.2018.1412051
Gulbrandsen, L., & Eliassen, E. (2013). Kvalitet i barnehager: Rapport fra en undersøkelse av strukturell kvalitet høsten 2012 (978-82-7894-454-7). Retrieved from OsloMet: http://www.hioa.no/content/download/46182/678284/file/6157_1.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Zachrisson, H. D., Moser, T., Nærde, A., & Dearing, E. (2014). Sammenhengen mellom strukturelle kvalitetsindikatorer barnehagen, og barns sosiale- og faglige ferdigheter på første klassetrinn. Foreløpige resultater fra forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling. Retrieved from Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/globalassets/upload/forskning/2015/bonds_rapport_udir.pdf