Hvordan skape et inkluderende barnehagemiljø?

Forfatter: Helene Storli Aaseth 
Stilling: Helene er seniorrådgiver i Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager. Hun er utdannet med bachelorgrad i pedagogikk fra Universitetet i Agder, og har en mastergrad fra Nord Universitet i tilpasset opplæring med spesialisering innen spesialpedagogikk. Helene har erfaring fra arbeid innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet, og er spesielt opptatt av barns språkutvikling og barnehagens språklige miljø.

Hvert enkelt barn i barnehagen har forskjellige forutsetninger og behov. Ifølge rammeplan for barnehager (2017) har hver og en av disse barna rett til å oppleve omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og medvirke i felleskapet i barnehagen. Det er de ansattes ansvar å gi barna følelsen av å høre til og føle seg verdifulle i barnehagehverdagen.

Ansattes kunnskap, kompetanse og væremåte er avgjørende når vi skal tilrettelegge for et inkluderende barnehagemiljø. Den ansatte er i seg selv et viktig verktøy for at barna skal trives og ha det godt i barnehagen. Å jobbe i barnehage er krevende fordi man forholder seg til et stort antall relasjoner og sitasjoner i løpet av en barnehagehverdag. Det er i alle disse små situasjonene at ansatte har muligheten til å fremme et inkluderende barnehagemiljø. Det kan for eksempel skje gjennom å reflektere over om voksne er fysisk og emosjonelt tilgjengelig for å støtte barns lek. Ansatte som fremmer et godt klima i barnegruppen, det vil si der man er opptatt av hverandres trivsel og inkludering, kan ifølge Idsøe og Roland (2017) bidra til at barna opplever færre avvisninger under lek.

Et eksempel på inkludering av barn i lek kan være at en ansatt observerer en gutt som gjerne ønsker å komme med i en pågående sykehuslek. Den ansatte vet at gutten av og til benytter seg av uheldige strategier for å komme inn i leken. Fordi vedkommende har god kjennskap til gutten og ser at han er i ferd med å forsøke å komme inn i leken på en uhensiktsmessig måte, trer den ansatte inn og foreslår en rolle som passer godt inn i leken. Ofte ser vi at en slik strategi blir godt tatt imot av de andre barna, og gutten får bli med i leken

En annen måte å arbeide med å skape et inkluderende barnehagemiljø på, er å jobbe med den fysiske utformingen av barnehagens inne- og uteområde. Det kan for eksempel gjøres ved å reflektere over barnehagens utforming. Er den tilpasset slik at alle barna i barnegruppen har tilgang til å bruke arealet ute og inne? Hvis enkelte barn ikke har tilgang til noen av områdene eller rom i barnehagen, bør ansatte undersøke muligheter for endringer som kan gjøres uten at det oppleves stigmatiserende. For at alle barn skal være inkludert i barnehagen, må alle ha lik tilgang til bygninger, inne- og uteområder. For noen kan det være behov for ekstra tilrettelegging, men god universell utforming bidrar til inkludering og økt kvalitet for alle barn (UDIR, 2021).

Et eksempel på dette kan være å tilpasse møbler og inventar. Dersom avdelingen er innredet med høye bord og stoler, og det starter et barn som er rullestolbruker i barnehagen, kan det være nødvendig å gjøre endringer. Rullestolen kan heves slik at sitteposisjonen kommer høyere opp, men allikevel ikke nok til at barnet kommer på lik høyde med de andre barna under måltidet. Her kan personalet fremme behov for å bytte til bord og stoler som er tilpasset barnehøyde. Barnet som bruker rullestol får nå muligheten til å sitte i samme høyde med de andre barna, og barna får møbler som er bedre tilpasset seg selv.

Et annet eksempel kan være å reflektere over hvilke ulike kulturer som er representert i barnegruppa? Hvordan kommer de ulike kulturene til syne i barnehagens fysiske miljø? Det å kjenne seg representert i barnehagens miljø er positivt for barnets utvikling av egen identitet, og det kan bidra til å skape tilhørighet og gjenkjennelse i miljøet.

Eksempler på mulig aktiviteter for å fremme inkludering kan være å ha bokhylle med bøker fra ulike deler av verden. Det kan være å inkludere ulike typer musikkinstrumenter eller sang, gjennom matretter fra ulike verdensdeler eller feiring av høytider.

Ansatte må også være bevisst på hvilke bevegelses- og kroppslige aktiviteter som tilbys barna. Barn har behov for å oppleve at de får utfordringer som er tilpasset egne ferdigheter. Erfaringer som barn får gjennom utfordrende og spennende aktiviteter stimulerer barn til læring og mestring, som igjen er knyttet til motivasjon og trivsel. Barn er forskjellige og har ulike behov for hva de opplever som utfordringer. Dette må derfor tilpasses hvert enkelt barn slik at de kan få en opplevelse av å høre til.

De nevnte eksempler er bare noen av de mange muligheter som finnes for å skape et mer inkluderende barnehagemiljø. Vil du og din barnehage lære mer om hvordan man kan jobbe med inkludering i barnehagen, og få tips og inspirasjon til hvordan det kan gjøres? Ta kontakt med Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager. Vi tilpasser kurs til din barnehage eller kommune. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat, og se oversikten over vårt kurstilbud.

Referanser

Idsøe, E. C. & Roland, P. (2017). Mobbeatferd i barnehagen. Temaforståelse, forebygging, tiltak. Cappelen Damm Akademisk.  

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf 

Universell utforming av barnehage- og skolebygg. (Hentet 14.01.2021) https://www.udir.no/laring-og-trivsel/universell-utforming-av-barnehage-og-skolebygg/